Myhreperspektiver

Jeg mener at valg av ord påvirker holdninger. Derfor prøver jeg bevisst å ikke bruke ordet lidelse om personer med funksjonsnedsettelser. Det blir feil av andre å mene at jeg har en lidelse og underforstått lider. Hvis jeg har en lidelse vil de fleste mene at det er synd på meg. Og det er det vanligvis ikke.

Wikipedia omtaler lidelse slik: "Lidelse er en bredt definert negativ tilstand. Opplevelsen er oftest assosiert med en form for smerte og plage, nød og elendighet, men enhver form for tilstand kan være en lidelse hvis den subjektive opplevelsen fremkaller motvilje og ubehag. Antonymer innbefatter glede og velbehag."

Ferdinand Finne har sagt:"Riktig forstått, riktig møtt, kan lidelse vendes til velsignelse, for den utdyper forståelsen av selvet og livet." Jeg har som regel sans for Ferdinand Finnes kloke ord, men her tror jeg han tok feil. Hvis det gjentas ofte at det er en lidelse å ha en medfødt eller kronisk tilstand som gir funksjonsnedsettelser, kan personen selv og andre oppleve dette mer negativt enn det er.

Psykisk sykdom omtales nesten uten unntak som psykisk lidelse. Sjeldne tilstander omtales ofte som sjeldne lidelser. Det er mer sjeldent å lese/høre om hjertelidelser? Har dette noe med sykdommens status å gjøre?

Jeg vil protestere på at jeg har en lidelse! Min medfødte tilstand, eller sykdom som noen sier, påfører meg smerter av og til og det er upraktisk å ikke høre godt, men jeg lider ikke! Jeg opplever mye glede og føler velbehag. Forstått?