Hørselshemning - er det noe problem?

Jeg har stort hørselstap på begge ører og har brukt høreapparater siden 1979. I diskusjoner om begrepsbruk dukker det fort opp synspunkter som peker på samfunnets betydning for å redusere/oppheve funksjonsnedsettelser. Et godt eksempel på det er fjerning av trapper og andre hindringer for oss som bruker hjul når vi forflytter oss. Jeg har erfaring fra bruk av rullestol og rullator. Det er lett å være enig i at min bevegelseshemning ville bli borte hvis samfunnet var optimalt tilrettelagt.

Min hørselshemning blir ikke borte selv om samfunnet tilrettelegges godt for hørselshemmede, men i visse situasjoner vil tilrettelegging hjelpe. I denne bloggposten vil jeg kommentere:

  • hørselshemning kan ikke elimineres ved tekniske løsninger og universell utforming
  • hørselshemning er en funksjonsnedsettelse som er lite forstått både av fagfolk og folk flest - kanskje minst av alle
  • hørselshemmede møter helsepersonell med lite kunnskap om kommunikasjon, utprøving av tekniske hjelpemidler, rehabilitering mm

Jeg har fått tilpasset to høreapparater som hjelper meg godt i samtale en-til- en. I større forsamlinger trenger jeg teleslynge, men det finnes ikke alle steder. På offentlige kontorer, legekontorer, sykehus o.l mangler det som regel skrankeslynge og det har lett for å oppstå misforståelser fordi høreapparatene oppfanger mer støy rundt skranken enn tale. Sist jeg brakk en arm (og rygg) klarte jeg ikke å få på plass høreapparatet på den siden hvor armen ikke kunne brukes. Med ett høreapparat hører jeg mye dårligere også i en-til-en samtale. Da jeg kom i mottagelsen på sykehuset spurt jeg om noen kunne hjelpe med med høreapparatet. Jeg ble møtt med en liten latter og "høreapparater hadde ikke de noe med å gjøre". Legen kom og skulle undersøke meg og ta opp journal. Han sto på den siden hvor jeg ikke hadde høreapparat og jeg ba han gå på den andre siden. Han gjorde det første gangen, kom inn igjen og stilte seg på feil side, jeg ba han gå på den andre siden o.s.v. Til sist ga jeg opp og samtalen ble umulig.

Jeg har vært i full jobb med mine to høreapparater og selv om jeg har redegjort for hørselshemningen og behov for teleslynge og tydelig tale, virket det i kort tid og så var alt glemt. Bruk av mikrofon i store møterom ble ofte nedprioritert fordi det var praktisk utfordrende og fordi noen ikke liker å snakke i mikrofon. Tydelig tale holdt noen minutter etter min oppfordring og så sank stemmeleie eller hånden ble holdt for munnen slik at munnavlsening ble umulig. Heldigvis var det noen unntak som viste at livet kunne vært mye lettere hvis alle hadde fulgt oppfordringen min.

Det finnes ikke et offentlig rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten til mennesker med hørselshemning

Kommunene har som regel ingen fagperson som har kunnskap om høreapparater og tekniske hjelpemidler.

Når jeg tar av meg høreapparatene for natten, kan jeg ikke høre noen ting - ei heller føre en natti - natti -samtale med min mann. Er jeg på reise og sover alene må jeg ha høreapparater på for å høre bl.a. brannalarm. Når man sover med høreapparater piper det lett hvis man ikke ligger pent og rolig på ryggen,  og søvnen kan bli dårlig.

Nedsatt hørsel rammer de fleste når en blir gammel nok, men også yngre kan enten være født med hørselstap eller utvikler det før de blir gamle. Den største organisasjonen av funksjonshemmede er Hørselshemmedes landsforbund. Hørselshemning er lite synlig og det er tydeligvis vanskelig å få oppmerksomhet.  Det er kanskje ikke så rart når til og med et stort sykehus mener at mottagelsen ikke har noe med høreapparater å gjøre. Det er som å si at de ikke vil (trenger?) kommunikasjon med pasienten.

Jeg ønsker forståelse for at bedre tilrettelegging for høreapparatbrukere er viktig, men at hørselshemningen vil fortsatt være der og gi utfordringer for den enkelte.
For å mestre utfordringene vil et godt rehabiliteringstilbud ha betydning, men like viktig vil det være at fagpersoner og "folk flest" lærer om hvordan et hørseltap påvirker den enkelte og hva som kan gi bedre kommunikasjon.

 

 

 

 

2 kommentarer

Rebecca

20.04.2012 kl.14:26

Bra innlegg, Lisbeth! Bra at det settes fokus på enkle grep som kan gjøre jobbsituasjon og hverdagslivet enklere for oss alle - hørselshemmede og ikke hørselshemmede. Der jeg jobber ble det avholdt et lettere tegn til tale kurs for hele avdelingen min da det ble ansatt en hørselhemmet dame. Hun har tolker og klarer seg utmerket på jobb, men for å gjøre det lettere å kommunisere innad i avd har vi alle lært oss enkle basistegn. Det er morsomt og lærerikt - ikke minst bidrar det til et godt arbeidsmiljø! Vi som har Iphone har lastet ned en tegnspråk app som vi også bruker for å lærer nye ord. Hørselhemningen hennes blir vår anledning til å lære noe nytt, som igjen kan komme flere til gode, både klienter og kolleger.

Hadde lyst å dele dette for å vise at det er noen gode historier der ute også! :-)

myhreperspektiver

20.04.2012 kl.21:08

Rebecca: Takk for interessant tilbakemelding.

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

69, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg vært ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits