Rehabilitering - til hverdags og gamle.

Begrepet rehabilitering har vært brukt på mange vis i avisinnlegg i løpet av sommeren. Hensikten med innleggene er nok gode, selv om flere viser at de ikke har forstått at rehabilitering skal være tidsavgresede og individuelle prosesser hvor individets mål for sosial og samfunnsmessig deltagelse er det primære. Utgangspunktet skal være enkeltpersoners behov for koordinert bistand fra flere deler av tjenesteapparatet for å oppnå ønsket deltagelse sosialt og i samfunnet. Det handler ikke om rehabilitering av sykdommer eller skader, men om en prosess som kan hjelpe det enkelte menneske til å mestre tilværelsen mest mulig som andre på samme alder.

Jeg har tidligere gitt noen eksempler på uheldig bruk av ord koblet til rehabilitering  http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.edit&ar_id=34214799
Siste uheldige kombinasjon som jeg har registrert er geriatrisk rehabilitering. Betyr dette at det er geriatere (leger med spesialitet i sykdommer hos gamle) som skal rehabiliteres? Nei, det ser ut som begrepet knyttes til rehabilitering av eldre personer som har mange sykdommer. I avisinnlegg er det ikke omtalt hva geriatriske pasienter ønsker, men at rehabiliteringen skal redusere behovet for kommunale tjenester til disse personene. Hverdagsrehabilitering er et begrep som kom i kjølvannet av Samhandlingsreformen, basert på erfaringer fra Danmark og gjelder hovedsakelig gamle som skal klare seg selv i eget hjem. Bra at det gis bistand til å finne frem til ergonomiske og andre praktiske løsninger, men først og fremst må tjenestemottakeren spørres om hvilket hverdagsliv vedkommende ønsker seg.

Hvorfor maser jeg på denne begrepsbruken? En av grunnene er egoisme. Som alderspensjonist hører jeg med blant gamle sett med tjenesteapparatets øyne. Jeg ønsker fortsatt å kunne bestemme over mitt eget liv, selv om jeg kan få behov for en rehabiliterinsgprosess. Da er det nødvendig at jeg kan få sette mine mål. Kommunens mål vil, sannsynligvis, være anderledes enn mine.  Ved å ta utgangspunkt i egne ressurser, interesser og mål på kort og lang sikt, vil livskvaliteten øke. Livet må bestå av mer enn mat og toalettbesøk, selv om man blir gammel og trenger praktisk hjelp. Urealistisk? Det vet vi ikke før prosessen er planlagt, gjennomført og eventuelt justert.

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

69, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg vært ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits