"Eg tykkjer støtt at det høver best å hjelpa den det trenger mest"

Overskriften er fra "Til lags å alle" av Ivar Aasen. Mange kan sikkert være enig i dette prinsippet, men i praksis blir det ikke alltid slik i helse- og omsorgssektoren. Det kan komme av ulik forståelse av hva enkelte trenger, hvilke behov som er mest omfattende, mest alvorlige og hvilke behov som kan dekkes. For ikke å glemme prioriteringsdiskusjonene. 
Noen ønsker at alle skal få tilgang til livsforlengende behandling, selv om det dreier seg om kort tid. Flere oppsøker alternative behandlingstilbud i håp om helbredelse. Andre fokuserer på hjelp til å delta sosialt og i samfunnet med sine kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser.


"Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar" er et godt sitat av Arne Garborg. For å finne fram til "den det trenger mest" må det være en selvfølge å høre på pasient/bruker for å kartlegge ønsker for livet på kort og lang sikt.. Deretter utvikle en individuell plan i samarbeid med aktuelle deler av tjenesteapparatet og tjenestemottaker. En individuell plan skal være et levende dokument som enkelt kan bidra til å tilpasse tjenestene i takt med endringer i brukerens helse og funksjonsnivå. For kommunene vil kjennskap til individuelle planer bidra til kunnskap om innbyggernes behov for tjenester, både i nåtid og nær framtid. I spesialisthelsetjenesten vil individuell plan være til hjelp for samhandling med kommunene og for å få bedre oversikt over hvilke pasienter som vil være potensielle brukere gjennom store deler av livet. For brukerne vil deres individuelle plan gi en trygghet for at flere er kjent med deres behov, og at det er nedfelt i planen hvem som er ansvarlig og hvem som er brukers koordinator.

Individuell plan ble forskriftsfestet i 2001 og er fra 2012 en del av helselovgivningen. Det er gitt klare bestemmelser om helsepersonells ansvar og plikt til å delta i utarbeidelse av individuell plan sammen med pasien/bruker. Pasient/bruker har rett til å få utarbeidet en individuell plan.

Barn med funksjonsnedsettelser har lenge vært oppfattet som en viktig målgruppe for å få utarbeidet individuell plan, selv om det ikke er en aldersbestemt rett. I barnehabiliteringstjenesten har andelen barn med individuell plan vært en kvalitetsindikator i mange år. Helsedirektoratet offentliggjorde en Status for samhandlinsgreforemen 25.9.12 og der er bl.a. bruk av individuell plan omtalt. Den mest komplette oversikt over andel med individuell plan av de som har rett på det, i spesialisthelsetjensten, gjelder barnehabiliteringen. Det er derfor trist at rapporten viser en negativ utvikling. Publikasjonen opplyser videre at det bare er 8% av mottakerne av hjemmesykepleie eller praktisk bistand i kommunene som har individuell plan. Denne andelen har vært den samme i 2009 og 2010.

Debatten om helsepolitikken har spisset seg til etter skifte av helse- og omsorgsminister. Statsråd Støre får mange råd om å sette de svakeste gruppene på dagsorden. Det er i samsvar med Ivar Aasen, men grunnlaget for å mene noe om hvilke pasienter/brukere det er som "trenger mest" er nok ikke høyt oppe i bevisstheten hos de som roper. Rus og psykiatri samt kreftbehandling omtales hyppig. Det finnes lite datagrunnlag som sammenligner disse gruppene med andre som har sammensatte behov.

Riksrevisjonen kom med interessant rapport i februar om rehabiliteringstilbudet i Norge. Deres kartlegging viser bl.a. at 61 % av pasientene som har et stort bistandsbehov, oppgir at de ikke har blitt tilbudt individuell plan. Rapporten påpeker at politisk satsning på rehabiliteringsområdet ikke gjenspeiles i dagens statistikk, tvertimot er tilbudet i spesialisthelsetjenesten redusert i perioden 2005-2010.

Pasient/brukere med behov for koordinerte tjenster har rett til individuell plan, uavhengig av diagnose og alder. Jeg har et ønske om at det blir et politisk press på å følge opp dagens helselovgivning om ansattes plikt til å informere om og delta i arbeidet med individuell plan. Da vil de som "trenger mest" bli løftet fram.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

69, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg vært ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits