Prioritering av kostbare helsetjenester - viktig tema på Funksjonshemmedes internasjonale dag

Prioritering av helsetjenester er et aktuelt tema fordi Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering av helse- og omsorgstjenester skal drøfte slike vanskelige spørsmål i sitt møte 3. desember. Dette er FNs internasjonale dag for funksjonshemmede, men jeg har liten tro på at det vil prege Prioriteringsrådets diskusjoner. Funksjonshemmede og kronisk syke får lite oppmerksomhet når massemedia omtaler prioritering av kostbar, ofte kalt livreddende, behandling. Prioritering betyr at noen må si nei til noen for at andre skal få. Diskusjonen blir, etter min mening, ute av fokus når helseøkonomer stiller behandling av 100 pasienter med vanlige (billige?) sykdommer opp mot behandling av en kostbar pasient. Kreftpasienter er hyppig nevnt som eksempel på noen som kan få livreddende behandling bare staten er villig til å betale det nye og dyre legemiddelet. I den siste tiden har flere foreldre rapportert om at barn født med sjeldne kromosfeil ikke får livreddende behandling etter fødselen, selv om de viser tegn til å overleve. Er dette også et prioriteringsspørsmål?

I en tidligere bloggpost har jeg skrevet noe om vurderinger av hvem som trenger mest innsats fra helsetjenesten. Det er lett å snakke om grupper som har det ille, særlig når det ikke finnes gode oversikter om hvilke pasientgrupper som får, eller ikke får, dekket nødvendige helsetjenster. Det er trist at politikere velger å prioritere enkeltpasienter eller grupper av pasienter fordi de blir kjent med enkeltskjebner uten at det foreligger oversikt over andre enkeltskjebner og andre pasientgrupper som har udekkete behov. Denne formen for prioritering blir styrt på flere måter, men ofte med høy lydstyrke og hjelp fra massemedia.

Prioriteringsforskriften skal være et hjelpemiddel for prioritering av enkeltpasienter i spesialisthelsetjenesten, men prinsippene må kunne anvendes for prioriteringer på et mer overordnet nivå. Jeg mener at det er behov for å ta prinsippene på alvor. Det stilles tre krav for at pasienten skal ha rett til nødvendig helsehjelp:

  1. pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes
  2. pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen
  3. de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.

Forskriften sier at med ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet menes at pasientens livskvalitet, uten behandling, merkbart reduseres som følge av smerte eller lidelse, problemer i forbindelse med vitale livsfunksjoner som for eksempel næringsinntak, eller nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå. I den offentlige prioriteringsdiskusjonen er det sjelden å se at livskvalitet tillegges vekt. De fleste er opptatt av å forlenge livet.og kostnadseffektiviteten.

Jeg håper at det i Prioriteringsrådets diskusjoner legges vekt på tiltaket/behandlingens betydning for livskvalitet, inklusiv vurdering av fysisk og psykisk funksjonsnivå, som parameter for å bestemme kostnadseffektivitet. Det ville være positivt om FNs internasjonale dag for funksjonshemmede ble markert ved at Prioriteringsrådet la mer vekt på kronisk syke og funksjonshemmedes rett til helsehjelp for å ivareta best mulig livskvalitet, fremfor "bare" å drøfte livreddende behandling med kostbare legemidler. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

69, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg vært ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits