Rehabiliteringsbegrepet ødelegges!

Begrepet rehabilitering brukes på mange vis, noen forvirrer mer enn godt er. Rehabilitering er tidsavgrensende og individuelle prosesser hvor individets mål for sosial og samfunnsmessig deltagelse er det primære. Utgangspunktet skal være enkeltpersoners behov for koordinert bistand fra flere deler av tjenesteapparatet for å oppnå ønsket deltagelse sosialt og i samfunnet. Det handler om en prosess som kan hjelpe det enkelte menneske til å mestre tilværelsen mest mulig som andre på samme alder.

Rehabilitering i Samhandlingsreformens ånd
I Helse- og omsorgsdepartementets forslag til statsbudsjett for 2013 heter det: ?Samhandlingsreformen vil innebære en utvikling av rehabiliteringsområdet i kommunene. Kommunens ansvar for helhetlig pasientforløp er tydeliggjort i ny kommunal helse- og omsorgslov. De sammensatte utfordringene i helse- og omsorgstjenesten knyttet til endringer i behandlingsmetoder, personellsituasjonen, demografiske endringer og nye sykdomsmønstre tilsier at det er nødvendig med nye løsninger og flerfaglig tilnærming for å lykkes innen rehabilitering.?

Flerfaglig tilnærming vil være avgjørende for at den enkelte kan få nødvendig bistand i en rehabiliteringsforløp.
Det handler om å kartlegge behov i forhold til individets mål for eget liv på kort og lang sikt, og gi bistand til personens egen innsats for å nå sine mål. Det er ofte behov for tjenester fra flere instanser, som fysioterapi, ergoterapi, hjelpemiddelsentral og andre deler av NAV, logoped, audiopedagog, psykososiale tiltak mv. Samarbeid med og veiledning fra spesialisthelsetjenesten vil ofte være nødvendig.

Hverdagsrehabilitering og hjemmerehabilitering
Hverdagsrehabilitering er et begrep som kom i kjølvannet av Samhandlingsreformen, basert på erfaringer fra Danmark. I statsbudsjettet kalles dette hjemmerehabilitering.  Omtalene viser at det gjelder hovedsakelig gamle som skal klare seg selv i eget hjem lengst mulig. Bra at det gis bistand til å trene opp funksjoner, finne frem til ergonomiske og andre praktiske løsninger, men først og fremst må tjenestemottakeren spørres om hvilket hverdagsliv vedkommende ønsker seg. Hverdagen kan ikke rehabiliteres og med hjemmerehabilitering tenker jeg på snekring, maling o.s.v.

Hverdagsrehabilitering er blitt en trylleformel i norske kommuner, dessverre. Rehabilitering skulle settes på dagsorden og få økt status, nettopp fordi fagfeltet er viktig for at kronisk syke og funksjonshemmede skal kunne leve et mest mulig aktivt og selvbestemt liv. Jeg er bekymret for at ?trylleformelen? fjerner individenes rett til å planlegge eget liv.

Er begrepsbruk så viktig?
Hvorfor maser jeg på denne begrepsbruken? En av grunnene er egoisme. Som alderspensjonist, med 67 års fartstid som funksjonshemmet, hører jeg nå med blant gamle sett med tjenesteapparatets øyne. Jeg ønsker fortsatt å kunne bestemme over mitt eget liv, selv om jeg kan få behov for en rehabiliteringsprosess. Da er det nødvendig at jeg kan få sette mine mål. Kommunens mål vil, sannsynligvis, være annerledes enn mine.  Ved å ta utgangspunkt i mine ressurser, interesser og mål på kort og lang sikt, vil livskvaliteten øke. Livet må bestå av mer enn mat og toalettbesøk, selv om man blir gammel og trenger praktisk hjelp. Urealistisk? Det vet vi ikke før prosessen er planlagt, gjennomført og eventuelt justert.

En annen grunn er at barn, unge og voksne i yrkesaktiv alder vanskelig kan få gode rehabiliteringsforløp gjennom det som kalles hverdagsrehabilitering. Kommunene har, beklageligvis, ikke hatt fokus på rehabilitering til sine yngre innbyggere. Jeg tror ikke at dette vil endre seg med den valgte strategien/trylleformelen.

En tredje grunn er behov for å øke forståelsen av hva rehabilitering er. Rehabiliteringsfeltet har lav status og blir i liten grad prioritert, selv om det er avgjørende for at mange med ulike funksjonstap skal kunne delta sosialt og i samfunnet. Det handler om tverrfaglig bistand til enkeltmenneskers muligheter for mestring av livet.

Begrep knyttet til rehabilitering kan være helt misvisende, f.eks: Kreftrehabilitering ? ingen ønsker vel kreften styrket tilbake? Ungdomsrehabilitering ? det må være flott for gamle å bli ungdom igjen? Hjerterehabilitering ? hva med resten av individet?

Ønske for veien videre
Slutt helt med å lage mange begreper knyttet til rehabiliteringm. Mange begreper forvirrer og tar fokus vekk fra individuelle prosesser. Hold fast i at rehabilitering er tverrfaglig bistand til enkeltindivider slik at de kan nå sine mål om deltagelse sosialt og i samfunnet. Rehabilitering må få den status fagfeltet (og pasientene/brukerne) lenge har savnet. For å lykkes med dette må det også satses på økt kompetanse blant fagfolk. Kommunene må ta sitt ansvar ved å etablere synlige koordinerende enheter for rehabiliteringsvirksomheten, slik de er forpliktet til i forskrift. Koordinerende enheter vil være viktige i samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og bidra til helhetlige forløp for den enkelte pasient, ung eller gammel.

Én kommentar

Fistler

07.11.2012 kl.15:12

Besøk gjerne vår blogg, det er for ett godt formål. Husk: færre dør, når flere vet :-) ha en fin dag!

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

69, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg vært ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits