Sitte eller stå og gå?

Birgit fra "Ingen grenser" kom gående inn på scenen under Idrettsgallaen på Hamar. Dette vakte stor oppmerksomhet i salen og blant de som så på NRKTV. Jeg ble oppmerksom på dette på facebook og der er det flere som i ganske sterke ordelag er kritiske. Det reageres på at hun går ved hjelp av en maskin/teknisk hjelpemiddel (?) og at budskapet ble for mye "se hun går".

Kommentarene på facebook gjorde med spørrende til hva jeg mener.

Jeg syns det er viktig at funksjonshemmede deltar i TV-programmer på lik linje med de som enda ikke er funksjonshemmet. At idrettsutøvere med funksjonsnedsettelser deltar i Idrettsgallaen er derfor bra og enda bedre hvis de behandles som øvrige deltakere. Jeg så ikke TV-sendingen og vet ikke om prismottakere som hadde deltatt i paralympics ble presentert tilsvarende de som hadde deltatt i OL. Av presseoppslag har jeg forstått at Birgit sammen med en annen idrettsutøver delte ut en av prisene, slik andre idrettsutøvere gjorde. Hun hadde en rolle som mange andre. At det ble fokusert på at hun kom gående og at hun fikk enorm applaus blir kritisert på facebook.

Jeg var kritisk til prorgammet Ingen grenser som gjorde Birgit berømt, Kjenner at jeg ikke klarer å bli kritisk til at hun velger å inn på scenen for å dele ut en pris. De fleste av oss som arbeider for å nå et mål vil gjerne vise andre hva vi oppnår. Målet kan være alt fra å strikke et fint plagg, male et bilde, ta et godt fotografi, svømme fort, hoppe på ski - eller vise frem at nå kan jeg stå/gå selv om det er med teknisk hjelp.

Jeg har levd deler av livet i seng, tilsammen flere år. Den gangen var målet å komme opp i rullestol. Tror jeg var like fornøyd med det som Birgit var da hun kunne gå inn på idrettsgallaen. Senere ble mitt mål å gå og det målet nådde jeg. Nå er det en ny fase med rullator som et godt følge. Om ikke lenge må jeg trene på å bli en god rullestolsbruker. Det vil jeg gjerne vise frem, men det kan bli en nedtur at den bragden ikke gir samme applaus som Birgit fikk. Slik er vel livet. Det er få som blir berømte.

Det viktigste er at vi selv får bestemme hva vi ønsker å bli gode til, og får nødvendig bistand til å nå målene våre - mener jeg.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

69, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg vært ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits