BPA - hva var det og hva kan det bli?

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt  på høring rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assisten (BPA). Dette har det vært ventet lenge på og jubelen var høy fra organisasjoner som har medlemmer som bruker BPA eller som ønsker det. En rask gjennomlesning av høringsnotatet etterlot en bismak. I dette og kommende bloggposter vil jeg beskrive bismaken. Det jeg først reagerer på er omtalen av BPA.

Bakgrunn
BPA har vært organisert som en prøveordning siden begynnelsen av 1990-tallet, som en del av regjeringenes handlingsplaner for funksjonshemmede. Deretter har kommunene, siden 2000, hatt plikti til å kunne tilby BPA som en måte å organisere praktisk bistand og opplæring på. Hele tiden har det vært lagt vekt på at tjenesten skulle anvendes både i og utenfor hjemmet. Kommunene har tilbudt BPA i varierende omfang og fortsatt er det nesten 100 kommuner som ikke har ordningen. Antallet brukere med BPA er meget lite sammenlignet med øvrige mottakere av praktisk bistand. I 2011 var det 2634 brukere under 67 år. Det utgjør 7,5% av mottakere av praktisk bistand under 67 år.

I St meld nr 34 (1996-97) er brukerstyrte personlige assistenter omtalt med utgangspunkt i prøveordningen:
"
Ordningen med brukerstyrte personlige assistenter representerer en alternativ organisering av ulik praktisk og personlig bistand for sterkt funksjonshemmede som har behov for assistanse i dagliglivet både i hjemmet og til ulike aktiviteter utenfor hjemmet. Det som særpreger ordningen er brukerens styring av tjenestens organisering og innhold."

Høringsnotatet om rettighetsfesting av BPA
I høringsnotatet omtales ordningen slik:
" Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ måte å organisere praktisk bistand på. Ordningen er beregnet for personer med omfattende funksjonsnedsettelser. Målet er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen. Et sentralt prinsipp for BPA-ordningen er at den er brukerstyrt. Brukeren selv, eventuelt med noe hjelp, er arbeidsleder for sine personlige assistenter. Dermed kan bruker selv innenfor rammen av vedtaket avgjøre hva assistentens oppgaver skal være, og til hvilke tider assistansen skal ytes."

Den viktigste forskjellen mellom beskrivelsene av BPA er at stortingsmeldingen fra 1996 omtaler behov for assistanse både i og utenfor hjemmet, mens høringsnotatet kun omtaler at bruker skal kunne bestemme til hvilke oppgaver og tider assistansen skal gis.

Noen vil håpe at dette ikke betyr noe i praksis og at det fortsatt vil være slik at assistansebehov utenfor hjemmet må telle med når kommunen skal fatte vedtak om antall timer BPA. Mulig jeg er for pessimistisk, men i høringsnotatet legges det vekt på hva som er formålet med helse- og omsorgstjenestene praktisk bistand og opplæring. Det står f.eks. :"Av helse- og omsorgstjenesteloven § 1-1 nr 3 fremgår at et av formålene med loven er å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Brukerstyrt personlig assistanse er én måte å få dette til på.Dette betyr imidlertid ikke at brukere som får tildelt brukerstyrt personlig assistanse nødvendigvis skal få kommunalt finansierte tjenester som går utover det som er nødvendig for å oppfylle helse- og omsorgstjenestelovens krav om forsvarlighet og nødvendige helse-og omsorgstjenester." (Understrekning er gjort av meg.) Dette er også årsaken til at helsehjelp, som hjemmesykepleie, ikke kan inngå i timeregnskapet for BPA. Departementet viser til kommunenes ansvar for forsvarlig helsetjenester. Dagens praksis har vært at en del brukere har fått godkjent hjemmesykepleietimer som en del av BPA-ordningen. Tilsvarende har flere fått godkjent støttekontakttimer som BPA. Støttekontakt er foreslått tatt ut av BPA-ordningen.

Videre presiseres: "Gjeldende rett tilsier imidlertid ikke at kommunen skal sørge for brukerstyrt personlig assistanse til tjenester som befolkningen ellers må kjøpe dersom de ikke kan utføre den selv, som for eksempel omfattende dyrehold, vedlikehold av hage, bolig og hytte. Det forutsettes at BPA-brukere, som andre brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenestene,skal nyttiggjøre seg andre tilrettelagte tilbud innenfor varehandel, transport, studiested eller arbeid."  Deler av dette vil være uproblematisk, som f.eks. vedlikehold av hus og hytte. Hvordan grensen skal settes ved omfattende dyrehold kan derimot bli vanskligere. Er det greit å få praktisk bistand til to katter, men ikke til en hest? Og hva med transport? Skal det ikke være lov å ha med en personlig assistent i egen bil for å få hjelp til å komme ut og inn av bilen med bagasje? Hvordan skal praktisk bistand løses på universitet og høyskoler? Så vidt jeg vet finnes det ingen assistanse ved høyere utdanningssteder.
Departementet er, naturlig nok, lojal overfor stortinget som har bedt om rettighetsfesting av BPA innen dagens økonomiske ramme. Det blir en utfordring hvis rett til BPA medfører at flere får tjenesten enn i dag. Stortinget har, muligens tenkt at de som får rett til BPA allerede har praktisk bistand og at det derfor ikke vil koste mer med BPA. Departementet vurderer det ikke slik og må derfor foreslå begrensninger slik at kostnadsrammen holdes.
Verktøy for likestilling
BPA er en tjeneste som har (har hatt) som mål å bidra til likeverdig samfunsdeltakelse for funksjonshemmede. Derfor er det befriende at Likestillings- og diskrimineringsombudet skriver:
" For meg er det åpenbart at dette handler om likestilling. Det er ikke mange tiårene siden kvinner som ville ut i arbeidslivet ble møtt med nokså like argumenter som mennesker med assistansebehov møter i dag: At de burde holde seg hjemme, at deres plass var i hjemmet, og hvis de ønsket et liv og et arbeid utenfor kjøkkenet, fikk de vær så god ta kostnaden selv......
Tilgang til personlige assistenter vil kunne bety mye for mange med nedsatt funksjonsevne som i dag står utenfor arbeidsmarkedet. Det er ikke en omsorgstjeneste. Det er ikke en personlig tjeneste vi gjør for å være snille. Det er en ordning som gjør det mulig for folk å delta i samfunnet, fordi vi trenger dem."

Viktig konklusjon
BPA som verktøy for likestilling gjelder på flere felter enn arbeid. Det må fortsatt være en selvfølge at BPA kan anvendes både i og utenfor hjemmet og til de aktiviteter brukeren trenger assistanse til, innen den gitte timerammen. Hvis ikke blir B i BPA uten verdi.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

69, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg vært ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits