IT funker

Logo: IT Funk

 

 

 

Forskningsrådets konferanse, "IT uten terskel", som markerte avslutning på programmet IT for funksjonshemmede (IT-funk) 1998-2012 ble en interessant dag. Programmet kan leses her. Jeg blir litt nostalgisk når jeg skal gi noen smakebiter fra konferansen. Som kjent har det meste en forhistorie og det har også IT funk. Den omtales litt senere. IT funk videreføres ikke, men DELTA-senteret og Forskningsrådet har nye satsninger på gang som ble presentert. Ved avslutningen stilte representanten fra Forskningsrådet spørsmålet om den nye IKT satsingen ville føre til konflikt eller synergi. Fokus flyttes fra  funksjonshemmede til eldre med tema "Flere aktive og sunne år". Her inngår betydningen av IT for tiltak innen et endret sykdoms- og omsorgsbilde, produktivitet og kompetanse i tjenestene og behovet for heving av samfunnets arbeidsstyrke. Dette er tema jeg vil dele på et par bloggposter.

Først var det FUNK
Erfaringene fra de to første periodene av regjeringenes handlingplaner er omtalt i kap. 11 i St meld nr 34 (1996-97).Hovedfokus for FUNK var samarbeid med norsk industri om utvikling av norskproduserte tekniske hjelpemidler. Tilskuddsordningen ble et samarbeid mellom daværende Sosial- og helsedepartement og Nærings- og energidepartement. FUNK ble vurdert meget nyttig både for den enkelte bruker, for norsk industri som fikk økt sin eksport og for folketrygden som fikk reduserte utgifter til forbedrete og nyutviklede hjelpemidler.Stortingsmeldingen oppsummerer viktige satsningsområder for en tredje handlingsplanperiode og nevner spesietl "ny teknologi" under "et tilgjengelig samfunn".

Og så kom IT FUNK
I St meld nr 8 (1998-99) Om handlinsgplan for funksjonshemma 1998-2001
omtales ny teknologi:
"Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet vil i løpet av planperioden etablere ei satsing på IT for funksjonshemma i regi av Noregs forskingsråd. Målet er at denne satsinga skal medverke til auka tilgjenge til ny teknologi for funksjonshemma, og på den måten auka tilgjenge i samfunnet. Satsinga vil skje gjennom følgjande aktivitetar: auka fokus på universell design, hjelpemiddel/verktøy som sikrar tilgjenge til eksisterande IT-løysingar, språkteknologi, tiltak for å integrere funksjonshemma i arbeidslivet, basert på eksisterande og nyutvikla IT-hjelpemiddel."

Selv om handlingsplanen var avsluttet fortsatte IT FUNK ut 2012. Det er i seg selv et bevis på at programmet er ansett nyttig - og nødvendig. IT FUNK er evaluert tre ganger med bra omtale.

På konferansen kom det noen innspill på hvorfor dette hadde gått så bra. Jeg husker spesielt tre grunner:
- God brukermedvirkning gjennom et aktivt brukerforum
- God og engasjert koordinator Maja Arnestad (frem til september 2012).
-
Flere ildsjeler i næringslivet og vilje til egenfinansiering i tillegg til tilskudd fra Forskningsrådet og senere også fra EU programmet AAL (Norge har deltatt siden 2007, programmet har fokus på aktivt liv for eldre.).

Noen eksempler fra IT FUNK
Konferansen viste eksempler som illustrerer mangfoldet av prosjekter som er støttet av IT FUNK. Innlegget fra Abilia AS styrket min nostalgi. Som ildsjeler ble det fra 1991 utviklet Rolltalk som gjør det mulig for tale- og bevegelseshemmede å styre rullestol og "snakke" via den samme datamaskinen. Jeg har mange minner fra den gangen Rolltalk kom inn som en stor nyvinning. Allerede den gangen var brukerne med på utviklingen og tilpasningen. Rolltalk er fortsatt under utvikling med skreddersøm. Firmaet har vokst til over 200 ansatte, og med flere avdelinger, siden jeg møtet ildsjelene på 1990-tallet. Produktene omfatter kognisjon, varsling, kommunikasjon og brytere.

Leppestyrt handsfree er et annet godt eksempel. Brunsell communications AS viste flere anvendelsesområder for alle som ikke alltid kan bruke armene eller som har behov for en tredje hånd, f.eks. i dataspill :-).

Norsk Designråd omtalte brukersentrert design og la vekt på at mange eldre får funksjonvansker og har nytte av god design på produkter.

Språkteknologi er et vanskelig tema som ble belyst fra universitet (NTNU), NAV og næringsliv ved LingIT AS. Talegjenkjenning vil være et viktig hjelpemiddel for de som av ulike grunner ikke kan anvende tastatur, men kan diktere til datamaskinen. Det finnes talegjenkjenningsprogrammer på bl.a. engelsk, men ikke på norsk. Det ble sagt at ca 100 personer bruker talegjenkjenning på engelsk i mangel av norsk programvare. Språkteknologi kan anvendes på flere områder, f.eks. har Hørselshemmedes Landsforbund et prosjekt sammen med NRK for talegjenkjenning i bruk ved teksting av TV-programmer.

Funksjonshemmede og/eller eldre - IKT for alle?
Jeg ser at IT FUNK har hatt betydning for eldre med funksjonstap og at det burde være slik at IKT kan anvendes av alle uansett alder og funksjonsvner. Likevel er jeg usikker på om Forskningsrådets strategi IKT 2025 vil bidra til universelle løsninger. Statssekretær Øie i Helse- og omsorgsdepartementet snakket om framtidens omsorgstjenester med utgangspunkt i Meld nr 29 (2012-2013) Morgensdagens omsorg. Meldingen vektlegger velferdsteknologi og behovet for å tilrettelegge for at man skal kunne bo lengst mulig hjemme. Han sa at grensen mellom sykehjem og eget hjem skulle forskyves slik at eget hjem ble tilpasset til omsorgstjenester. Statssekretæren hadde god tro på hverdagsrehabilitering som utvikles i kommunene. Dette er tilbud som er rettet inn mot eldre som skal klare seg i eget hjem og omfatter ikke funksjonshemmede med ønske om aktivt liv gjennom store deler av livsløpet. Mye av meldingen dreier seg om økning i antall personer som utvikler demens og ikke om andre typer funksjonsnedsettelser. Jeg mener det er et viktig mål at IT skal være universelt utformet, men de er et stykke igjen før vi er der at digital deltagelse er for alle. Konferansen viste at det er mye å hente ved å utvikle språkteknologien. Hovedprioriteringen for Forskninsgrådet er "Flere aktive og sunne år" er også begrunnet med økningen i andelen eldre i befolkningen. Er ikke sikker på at dette fremmer digitale muligheter for alle.

 

 

 

 

 


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

69, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg vært ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits