Vet politikere egentlig hva rehabilitering er?

De siste dagene har rehabilitering sttt p dagsorden i Litteraturhuset i Oslo og i Haugesund hvor det pgr rehabiliteringskonferanse. Begge steder har koblet diskusjonen om rehabiliteringstilbud med Samhandlingsreformen. Det er en interessant vinkling fordi Samhandlingsreformen ga kommunene et stort ansvar for rehabiliteringsfeltet. Kommunene har hengt seg p erfaringer fra Danmark og tar i bruk "hverdagsrehabilitering". Dette er et merkelig begrep som jeg har omtalt i tidligere bloggpost. Rehabiliteringstilbud til personer med funksjonshemninger og kroniske sykdommer er ikke satt p kommunenes dagsorden.

I debatter og innlegg er det sjeldent at politikere viser at de vet hva rehabilitering er. Som oftest snakkes det om opptrening, fysioterapi og behandlingsreiser til varme strk.

P facebooksiden til helseministeren avslrer han i dag at han har mangler i sin forstelse av hva rehabilitering er.
"I Haugesund p konferanse om rehabilitering. Et viktig felt for et samlet helsevesen, fra sykehus til kommune liketil arbeidsplass. God rehabilitering avgjr effekt av god behandling. Et felt vi lover et lft, strategien er bedre samhandling, for dette krever samarbeid p tvers av faggrupper, sykehus, kommuner, NAV, private/ideelle mfl. Og vilje til ke bevilgninger, bde til sykehus og til kommunene."
Han nevner ikke den viktigste aktren i en rehabiliteringsprosess, nemlig individet (bruker/pasien).Bedre samhandling er en viktig strategi, hvis samhandlingen inkluderer individet og tar utgangspunkt i dennes ml, og sikrer koordinering av ndvendige tjenester. Rehabilitering er tidsavgrensende og individuelle prosesser hvor individets ml for sosial og samfunnsmessig deltagelse er det primre.

Utgangspunktet for en rehabiliteringsprosess skal vre enkeltpersoners behov for koordinert bistand fra flere deler av tjenesteapparatet for oppn nsket deltagelse sosialt og i samfunnet. Det handler om enprosess som kan hjelpe det enkeltemenneske til mestre tilvrelsen mest mulig som andre p samme alder. For at dette skal bli mulig m kompetanse og forstelse for individuelle behov styrkes bde i kommunene og i spesialisthelsetjensten. Bistand til sette ml for deltagelse i samfunnet handler om mye mer enn fysioterapi 3 ganger pr uke.

Under debatten i Litteraturhuset ble det intervjuet en sterkt synshemmet mann som ikke fikk rehabiliteringstilbud etter sykehusopphold. Dette er et typisk eksempel og gjelder bde for synshemmede og hrselshemmede. Kommunene har ingen kompetanse p sansetap og i spesialisthelsetjenesten er det ikke etablert tverrfaglige rehabiliterinsgtilbud til disse gruppene.

Kjre politikere, flg opp lftene om styrking av feltet med bidra til samhandling mellom enkeltindivider og fagpersoner som har kompetanse om ulike typer funksjonstap, og som tar individuelle ml p alvor. Den beste rehabiliteringen skjer nr individet fr tverrfaglig bistand p veien for n sine ml. Dette er mye mer enn medisinsk behandling og det handler ikke om " gjre frisk", men om " gi grunnlag for god livskvalitet"


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

69, Brum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet p sykehus, undervist tannleger, forsket p regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg vrt ansatt som avdelingsdirektr i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vrt avdelingssjef i davrende statens legemiddelkontroll og har 10 rs erfaring fra Sosialdepartement (n Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) p 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseomrder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hrselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange rs kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er ogs nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits