Valgkampsaker - liten interesse for funksjonshemmede?

Historien gjentar seg. Skole, eldreomsorg og helsekøer er hovedsaker i valgkampen. Områder som er viktige for mange funksjonshemmede er usynlige. Det glimter litt når det slås opp at mange med AAP (arbeidsavklaringspenger) mister støtten neste år, men forslag til konkrete tiltak uteblir. Skolepolitikken drøftes uten at elever med funksjonsvansker settes på dagsorden. Eldreomsorg handler om verdighet på sykehjem, mens funksjonshemmede ønsker bistand til aktiv deltagelse i samfunnet. At det finnes funksjonshemmede som ikke en gang får en helsekø å stå i, er heller ikke et tema som får politisk oppmerksomhet. Dette blir en bloggpost med noen eksempler på hva som burde være politisk viktig.

Likestillingsspørsmål er tatt opp. Riktignok får "pappapermisjon" størst oppmerksomhet, men kvinners yrkesdeltagelse er også tema. Det burde derfor være interessant at blant personer med funksjonshemning sank andelen sysselsatte kvinner over 40 år fra 2011 til 2012. For yngre kvinner og for menn med funksjonshemning var det bare mindre endringer. Kvinner i deltidsarbeid har vært omtalt, men ikke at andelen av sysselsatte med deltidsarbeid er nær dobbelt så stor blant funksjonshemmede som blant sysselsatte i alt. 48 prosent av sysselsatte funksjonshemmede var deltidsarbeidende i 2012, mot 25 prosent av sysselsatte i alt. Av sysselsatte kvinner med funksjonshemning hadde 62 prosent en deltidsjobb. Det tilsvarende tallet for funksjonshemmede menn var 32 prosent. (Kilde: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akutu/aar )

For mange med funksjonshemning er BPA (brukerstyrt personlig assistanse) viktig for å oppnå likestilling. Politisk har jeg registrert at noen sier at de støtter ordningen uten at det klart fremgår hva de mener med det. Regeringen har foreslått en rettighetsfesting av BPA med mange forbehold. Forslaget gjør funksjonshemmede til pasienter og er aldersdiskriminerende. Funksjonshemmede er ikke pasienter hele tiden og ideologien bak BPA er å gi bistand til selvbestemmelse over eget liv - ikke medisinsk behandling. Også funksjonshemmede over 67 år ønsker som regel å delta i samfunnet og er i stand til å lede sine assistenter. Dette handler om verdighet, men skal visstnok ikke gjelde for funksjonshemmede over 67 år?

Helsekøer er populært tema. Ventetider skal ned og et tiltak kan være å øke egenbetalingen. Dette blir vanskelig å forstå når de samme politikere snakker om skattelette. At det mangler tilbud til noen, og dermed ikke finnes en kø, er ikke et tema i debatten. Riktignok ser det ut til å være poltisk enighet om at rehabiliteringsfeltet skal styrkes. Jeg har ikke sett konkrete forslag, bortsett fra det positive at det skal bli fritt rehabiliteringsvalg. Det kan bli interessant å se hvordan dette blir i praksis siden regionale helseforetak har ulike oppfatninger om hvilke pasientgrupper som har behov for (og rett til) rehabilitering. Enigheten om å styrke rehabiliterinsgfeltet er ikke konkretisert. Situasjonen i dag er at det er manglende kompetanse i kommunene og manglende tilbud i spesialisthelsetjenesten for enkelte grupper. Spesielt mangelfullt er det for synshemmede og hørselshemmede. Andre som mangler rehabiliteringstilbud er ungdom, uansett funksjonshemning. Merkelig at dette ikke er politisk interessant? I dag er det lite eller ikke noe samarbeid mellom NAV, Oppfølgingstjenesten og rehabilietringsfeltet. Mange unge på AAP ville ha nytte av rehabilitering som et ledd i arbeidsavklaring.

Tekniske hjelpemidler er avgjørende for funksjonshemmedes muligheter til samfunnsdeltagelse. Hjelpemiddelsentralene har kompetanse, men i økende grad er det blitt vanskeligere å få komme dit for å prøve tekniske løsninger. Kommunene skal greie dette, men uten ansatte med kompetanse blir det ofte dårlige løsninger. Det er politisk ønske/mål at moderne teknologi skal tas i bruk i omsorgstjenestene. Det er nok langt igjen før dette kan omfatte funksjonshemmede. Bil, tilpasset den enkeltes funksjonsvivå, er avgjørende for mange bevegelseshemmede. Bilen øker selvstendighet og samfunnsdeltagelse. Så lenge jeg kan huske har jeg lest og hørt om biler som ikke fungerer, men står mest på verksted. Poltisk interessant at kostbare biler ikke kan brukes? Det må bli en selvfølge at ansvaret legges på leverandør og ikke på den som har fått tildelt bilen.

Valgkampen er ikke over. Hjelp til med å spre eksemplene i den politiske debatte.

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

69, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg vært ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits