Vanlige pasienter?

Jeg er en ivrig avisleser og i dag hadde to av "avisene mine" oppslag om vanlige pasienter. Min første tanke var at jeg ikke er en vanlig pasient som har en sjelden diagnose. Det var helt feil tenkt. Jeg er en vanlig pasient fordi jeg ikke er idrettsutøver.

Den første artikkelen, Aftenposten,  handlet om langrennsløperen Kristin Størmer Steira:

"33-åringen fikk et brudd på to steder i bekkenet da hun falt på ski under høydetrening i Seiser Alm i august.

- Hun bet tennene sammen og gikk på ski i flere uker før bruddet ble oppdaget. Da trengte hun lenger tid for at skaden skulle gro, sier Olympiatoppens lege Lars Engebretsen.

- De fleste andre ville kommet seg til legen. Der er uvanlig ikke å gjøre det. Det jeg vil berømme henne for, er måten hun har prøvd å komme raskere tilbake på. Hun er veldig flink og et forbilde for vanlige pasienter. Hun har trent forferdelig hardt og gjort alle de tingene man tross alt kan gjøre når man har en skade. Hun er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres, sier Engebretsen.

Han har erfaring med at litt for mange mennesker blir for passive i en slik situasjon."

Den andre artikkelen sto i Budstikka og er et intervju med idrettslegen Paul Lereim som har mottatt Kongens fortjenestemedalje. Han fortalte bl.a. om starten som idrettslege i slutten av 1960-tallet. Den gang var ikke alle hans kolleger positive. Så sier han:

"Heldigvis har vi kommet litt lengre i dag, og faktum er at idrettsmedisin kommer vanlige pasienter til gode."

Jeg reagerer på at det finnes to typer pasienter - en gruppe er vanlige og en annen er idrettsutøvere. Om dette betyr at idrettsutøvere er viktigere, har høyere prioritet, er lettere å behandle eller fortjener mer, det er vet jeg ikke. Men det jeg vet er at vanlige pasienter ikke har et eget legeteam som alltid står på for best mulig behandling. Vanlige pasienter må stå i behandlingskø, hvis det ikke er øyeblikkelig hjelp. Jeg har registrert at vanlige pasienter med bruddskader ikke alltid får rask behandling, men må vente. Kan ikke huske at jeg har hørt om en idrettsutøver med bruddskade som må vente?

Språk skaper holdninger. Jeg kom til å tenke på ordtaket "det er forskjell på Jørgen hattemaker og kong Salomo". Alf Prøysen har skrevet bra om dette:


Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn:
je står og svarve hatter i Salomo sitt læinn.
Sjøl bær' je navnet Jørgen, så skilnaden er stor,
men både je og Salomo kom nakne tel vår jord.

Sola skinn' på deg 
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille.

Når liljene på marken i fager blomstring står
og æille himlens fugler sin glade trille slår
Je nynne såmmå strofa i Hattemakergrend
og morgendagen, Salomo, -hva veit vel vi om den.

 

 

 

 

 

 

 


 


 

Én kommentar

Cathrine / SerendipityCat

23.01.2015 kl.21:05

Godt poeng!

Mitt inntrykk, som selvfølgelig er helt uvitenskapelig, er at idrettsutøvere som skader seg har en annen status enn resten.

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

69, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg vært ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits