Kvinnedagen

NK 747 postfrisk (1)  NK 746 postfrisk (1)

 

Det er debatt om hvilke kvinner som skal synliggjøres med paroler i 8. mars togene. Jeg savner synliggjøring av kvinner med funksjonshemninger og mødre til barn med kroniske sykdommer og/eller funksjonstap. Likestilling for kvinner generelt er ikke ensbetydende med at kvinner med funksjonshemninger er likestilt verken i Norge eller andre land.

I 1975 var hele året tilegnet kvinner. FN har i liten grad fokusert på kvinner med funksjonshemninger. Heller ikke i FNs 8 tusenårsmål nevnes funksjonshemmede.  I juni 2013 ratifiserte Norge FNs konvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne og i september 2013 deltok representanter fra daværende regjering på et høynivåmøte i FN om rettigheter for funksjonshemmede. Innen utviklingssamarbeidet skal arbeid for funksjonshemmedes rettigheter prioriteres. Særlig innen relevante områder som utdanningsbistand, humanitær bistand, helse og i kvinnesatsingen, heter det i pressemeldingen. Jeg har ikke klart å finne ut hva nåværende regjering har tenkt om dette. 

Oppmerksomhet om likestillingsspørsmål for kvinner er avhengig av kunnskap hos politikere og blant alle som er opptatt av likestilling i samfunnet. Kvinner med funksjonshemninger opplever ofte diskriminering både på grunn av kjønn og funksjonshemning. De er mer utsatt for vold, har svakere tilknytning til arbeidslivet og større risiko for et liv i fattigdom. Her vil jeg peke på noen få områder som fortjener oppmerksomhet og som bør synliggjøres på kvinnedagen neste år.

Kvinners yrkesdeltagelse - blant personer med funksjonshemning sank andelen sysselsatte kvinner over 40 år fra 2011 til 2012. For yngre kvinner og for menn med funksjonshemning var det bare mindre endringer. Av sysselsatte kvinner med funksjonshemning hadde 62 prosent en deltidsjobb. Det tilsvarende tallet for funksjonshemmede menn var 32 prosent. (Kilde: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akutu/aar )

Vold - kvinner med funksjonshemning er mer utsatt for vold enn andre og har en forhøyet risiko for å oppleve vold i nære relasjoner. De får i liten grad et tilbud ved krisesentrene. En rapport fra NOVA forfattet av Tonje Gundersen i 2014 har dokumentert at det er store mangler i kommunenes tilbud til funksjonshemmede som er utsatt for vold i nære relasjoner.

"- Hvis du ikke kan få med deg informasjonen på krisesenterets nettside fordi den ikke er tilrettelagt for blinde, eller hvis du ikke kan bruke rullestolen din inne på krisesenteret på grunn av huset ikke er tilrettelagt, får du ikke et godt nok tilbud, og i verste fall kan dette hindre personer i å ta kontakt når de trenger hjelp, understreket Gundersen da rapporten ble overlevert.

Kvinner med behov for praktisk bistand - ikke likestilt med menn (?)
Det finnes få undersøkelser som kan dokumentere dette, men en rapport viser ulik praksis i tildeling av tjenester til menn og kvinner. Dette omfatter også eldre hvor de som har en sønn får mer omsorgstjenester enn de som har en datter.

Mødre med barn med funksjonshemninger - redusert yrkesaktivitet. Norske forskere finner at mødre med kronisk syke barn, ofte velger å forlate arbeidslivet og bli hjemme. Dette gjelder ikke bare mødre til barn med alvorlige funksjonshemminger, men også mødre til barn med atferdsproblemer eller språkvansker. De fleste barna er i barnehage. Ved alvorlige sykdommer hos barna, ser forskerne at så mange som rundt en tredel av mødrene ikke har vendt tilbake til arbeidslivet når barnet er 3 år. Tilsvarende for andre mødre er 16 %. Til tross for god barnehagedekning og tilsynelatende gode velferdsordninger, så får sykdommer og vansker hos små barn ofte store konsekvenser for mødrene deres.

Hva blir parolene i 2016?

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

69, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg vært ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits