Omsorg er så mangt og nå er det valgkamp

01-omsorg

 Kilde: http://smartoppvekst.no/tag/omsorg/

 

Ordet omsorg benyttes i mange sammenhenger, men er det alltid det riktige begrepet? Og brukes det synonymt med offentlige omsorgstjenester og er det slik at tjenestene bare gjelder noen grupper? Eller er omsorg noe som kun skjer mellom mennesker og da vanligvis innen familien? Omsorg for andre eller egenomsorg? Brukes omsorgsbegrepet riktig når politikere snakker om verdig eldreomsorg?

Hvorfor lurer jeg på dette? I disse valgkamptider dukker eldreomsorg ofte opp. Jeg blir urolig hver gang, selv om jeg er eldre. Hva som menes med eldreomsorg er ofte knyttet til sykehjem og mennesker med demens. Dette omfatter bare en del av målgruppene for  omsorgstjenestene og min uro handler om at det er flere enn eldre med demens i sykehjem som trenger omsorgstjenester. Barn, ungdom, voksne i yrkesaktiv alder og eldre som ikke har demens (enda) er usynlige i valgkampen. Behovet for helse- og omsorgstjenester kan være stort på grunn av funksjonstap og/eller langvarige sykdommer.
 

  • Eldreomsorg

    En verdig eldreomsorg er noe alle ønsker. Som regel fokuseres det på forhold på sykehjem og nok hjelp så eldre kan velge å bo hjemme. Det er helse- og omsorgstjenester som skal bidra til en verdig eldreomsorg. Jeg syns det er uheldig at eldreomsorg blir begrepet som erstatter helse- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgstjenester skiller ikke mellom barn, unge og eldre.Tall fra KOSTRA viser at antallet brukere under 67 år av pleie- og omsorgstjenester i hjemmet har økt tilsvarende nedgang i eldre brukere. Sitat fra http://www.ssb.no/helse/statistikker/pleie : "Sjølv om også talet på heimetenestebrukarar totalt held seg på eit tilnærma uendra nivå på i overkant av 190 000 i 2014, aukar stadig talet på yngre brukarar. Medan talet på brukarar på 67 år og eldre har gått ned med nærare 1 000 til 107 500, har talet på brukarar under 67 år gått tilsvarande opp, til nærare 84 500. Blant dei eldre, særleg dei over 80 år og over, har det vore ein nedgang i delen innbyggjarar som er brukarar av heimetenester, særleg praktisk bistand.."
    Demensomsorg
    omtales som en del av eldreomsorgen. Dette er antagelig en slags forkortelse for tjenestetilbud til mennesker med demens. Også disse personene har rett til helse- og omsorgstjenester og det er viktig å være klar over at demens kan ramme yngre, ikke bare eldre.


  • Helse- og omsorgstjenester

    Kommunens ansvar gjelder for alle som har behov uavhengig av alder og diagnose.
    Dette omfatte helsetjenester i hjemmet, personlig assistande, herunder praktisk bistandog opplæring og støttekontakt, institusjonsopphold, herunder sykehjem og avlastning.
  • Omsorg for andre og egenomsorg
    Dette er begreper som betyr mye for de fleste av oss, selv om innholdet kan være ulikt. Jeg mener det er nødvendig med gode omsorgstjenester i tillegg for de som har behov. Viktig å tenke over at de som gir omsorg for familiemedlemmer med pleie- og omsorgsbehov eller til venner, ikke alltid har et reelt valg og kan bli utslitt. Ved å tildele tjenester som kan avlaste pårørende og venner vil hverdagen bli bedre for både den som gir og den som mottar hjelpen. Egenomsorg kan for en del gjennomføres bare hvis det gis praktisk bistand.


Valgkampønske

Jeg ønsker at politikere
blir opptatt av helse- og omsorgstjenester til alle som har behov, uansett alder. Tjenestene må tilpasses til individene og ansatte må ha kompetanse som sikrer dette. En familie med barn med funksjonsnedsettelse har andre tjenestebehov enn en 80 åring som har fått slag. En ungdom med en medfødt tilstand som har gitt omfattende bevegelseshemning, og som etter hver skal ha utdanning, begynne i arbeid og flytte til egen leilighet, har andre utfordringer enn en 90 åring som har fått redusert syn og hørsel. Alle har behov for bistand slik at de kan ha et verdig liv selv om de må ha helse- og omsorgstjenester. Dette må ikke bare gjelde for eldre og må tilpasses den livsfasen man er i når behovet for tjenester oppstår.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

70, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende Statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits