Snart er det Kvinnedagen.

 

I fjor savnet jeg synliggjøring av kvinner med funksjonshemninger og mødre til barn med kroniske sykdommer og/eller funksjonstap. Likestilling for kvinner generelt er ikke ensbetydende med at kvinner med funksjonshemninger er likestilt verken i Norge eller andre land. Det er fortsatt slik at funksjonshemmede generelt blir diskriminert og kvinner med funksjonshemninger stiller dårligere når det gjelder likestilling enn kvinner som ikke er funksjonshemmet.

Oppmerksomhet om likestillingsspørsmål for kvinner er avhengig av kunnskap hos politikere og blant alle som er opptatt av likestilling i samfunnet. Kvinner med funksjonshemninger opplever ofte diskriminering både på grunn av kjønn og funksjonshemning. De er mer utsatt for vold, har svakere tilknytning til arbeidslivet og større risiko for et liv i fattigdom. Her vil jeg peke på noen få områder som fortjeber oppmerksomhet og som kan synliggjøres på kvinnedagen.

Kvinners yrkesdeltagelse:. Tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen 2015 (SSB) viser at bare 43,4 av funksjonshemmede i yrkesaktiv alder er i arbeid. For den øvrie befolkningen er 73,8% i arbeid.  Blant kvinner med funksjonshemning hadde 59 prosent deltidsarbeid, mot 36 prosent av yrkesaktive kvinner i alt. For menn var tilsvarande tall 30 og 13 prosent. Fra 2012 til 2014 var det en nedgang i prosentdelen med deltidsarbeid blant funksjonshemmede, men det siste året har den gått litt opp igjen.  

Vold: Kvinner med funksjonshemning er mer utsatt for vold enn andre og har en forhøyet risiko for å oppleve vold i nære relasjoner. De får i liten grad et tilbud ved krisesentrene. En rapport fra NOVA forfattet av Tonje Gundersen i 2014 har dokumentert at det er store mangler i kommunenes tilbud til funksjonshemmede som er utsatt for vold i nære relasjoner.

"- Hvis du ikke kan få med deg informasjonen på krisesenterets nettside fordi den ikke er tilrettelagt for blinde, eller hvis du ikke kan bruke rullestolen din inne på krisesenteret på grunn av huset ikke er tilrettelagt, får du ikke et godt nok tilbud, og i verste fall kan dette hindre personer i å ta kontakt når de trenger hjelp, understreket Gundersen da rapporten ble overlevert.

Kvinner med behov for praktisk bistand: Det kan være tvil om kvinner er likestilt med menn.
Det finnes få undersøkelser som kan dokumentere dette, men en rapport viser ulik praksis i tildeling av tjenester til menn og kvinner. Dette omfatter også eldre hvor de som har en sønn får mer omsorgstjenester enn de som har en datter.

Mødre med barn med funksjonshemninger: Norske forskere finner at mødre med kronisk syke barn, ofte velger å forlate arbeidslivet og bli hjemme. Dette gjelder ikke bare mødre til barn med alvorlige funksjonshemminger, men også mødre til barn med atferdsproblemer eller språkvansker. De fleste barna er i barnehage. Ved alvorlige sykdommer hos barna, ser forskerne at så mange som rundt en tredel av mødrene ikke har vendt tilbake til arbeidslivet når barnet er 3 år. Tilsvarende for andre mødre er 16 %. Til tross for god barnehagedekning og tilsynelatende gode velferdsordninger, så får sykdommer og vansker hos små barn ofte store konsekvenser for mødrene deres.

Familier der en eller begge foreldre er funksjonshemmet. Det er få studier som ser på likestilling mellom kjønnene når begge eller en i et parforhold er funksjoshemmet. I 2011 kom det en interessant rapport fra forskerne Randi Kjeldstad og Jan Lyngstad ved Statistisk sentralbyrå (SSB). De har undersøkt om foreldrepar der en eller begge er funksjonhemmet organiserer husarbeid og barneomsorg annerledes enn par uten funksjonshemning. Ett av funnene var at par der begge er funksjonshemmet har en mindre tradisjonell arbeidsfordeling enn andre par. En årsak til at disse ser ut til å lykkes bedre med en likestilt fordeling, kan være at begge er mer hjemme enn andre, og at dette gir mer rom for å sørge for en likestilt fordeling. Mors rolle forsterkes i disse familiene. Kvalitative studier har tidligere antydet at funksjonshemmede mødre har behov for å vise at funksjonshemmingen ikke går utover deres innsats som mor, og at de derfor blir litt «supermødre».

Hva blir parolene i 2016 spurte jeg om i 2015.
Jeg har ikke sett en oversikt, men diskusjonen i pressen har handlet om andre tema. Det  er mange viktige likestillingsspørsmål som gjelder kvinner med funksjonshemninger. De har fortjent oppmerksomhet både i tog og debatter. Tenk om NRK tar Debatten.

 

#likestilling
#kvinnedagen2016
#NRKDebatt


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

70, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende Statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits