Opptrappingsplan for rehabilitering uten klare mål og med lite penger.

Statsbudsjettet 2017 inneholder opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering som mange har ventet på lenge. Ordtaket "den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves" stemmer ikke. Opptrappingsplanen presenteres på en uoversiktlig måte og budsjettet er pakket inn på flere steder. Det er utfordrende å prøve å få oversikt over hva som er friske budsjettmidler og hva som er flytting av midler mellom budsjettposter, uten at det fører til en styrket opptrapping av feltet.

Hovedbudskapet er: Planen skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt og tilrettelagt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere, og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Planen skal også bidra til å styrke brukerperspektivet og bedre kvalitet, samhandling og koordinering mellom nivåene og innenfor disse. For å få dette til er endringer i arbeidsformer og kompetanse nødvendig.

Jeg setter pris på at det varsles å tydeliggjøre hva som er grunnlaget i enhver rehabiliteringsprosess. Sitat: I forskriften er det understreket at kommunen og det regionale helseforetaket skal sørge for at den enkelte pasient og bruker kan medvirke i gjennomføring av eget habiliterings- og rehabiliteringstilbud. Det kommer ikke fram at det er brukerens mål for eget liv som skal legges til grunn for å avgjøre innholdet. Det er behov for å tydeliggjøre dette i forskriften.

Det er interessant at det omtales mangler i tilbud om rehabilitering. Kapasiteten i mange av deltjenestene er for dårlig, og mange kommuner mangler deler av basiskompetansen for å gi et godt habiliterings- og rehabiliteringstilbud. I flere kommuner er det f.eks. lang ventetid på vurdering og behandling hos fysioterapeut uten at dette er medisinsk begrunnet. Mange kommuner mangler ergoterapeut, og flere mangler pedagogiske tjenester. Mange steder er tilbudet til brukere med kognitive vansker mangelfullt. Logopeditjenester, sansemotorisk trening og ernæringskompetanse er viktige funksjoner som mangler i mange kommuner. Tilbud til hørselshemmede og svaksynte er lite tilgjengelig.   
Denne beskrivelsen stemmer godt med virkeligheten. Det er skuffende at opptrappingsplanen ikke følger opp med konkrete tiltak for å bedre forholdene til de nevnte gruppene.. Målet var som nevnt at kommunene skulle settes i stand til å gi innbyggerne et godt og tilrettelagt tilbud.

De gruppene som får spesiell omtale er slagpasienter og de som har Parkinson sykdom. I tillegg skal det etableres nasjonalt prosjekt til barn med hjerneskader. For å bedre tilgangen til logopeder for slagpasienter endres reglene for å få finansiert private logopeder gjennom tilskudd fra Helfo. Audiopedagoger finansieres på samme måte som logopeder. Det er store mangler på hørselsfaglig kompetanse i kommunene, men endring av regelverket for tilgang til private audiopedagoger er ikke omtalt. Enda en gang viser regjeringen total mangel på kunnskap om den største gruppen funksjonshemmede, nemlig hørselshemmede, og rehabiliteringsbehov som ikke dekkes.

Jeg blir skeptisk til om regjeringen virkelig mener at det er brukerens eget mål for sitt liv som er grunnlag for rehabiliteringstilbudet, når det sies at regjeringen vil vurdere om det er behov for å endre eller presisere lovgivningen slik at rehabiliteringspotensialet alltid skal utredes før det tilstås kompenserende tiltak og tjenester. I første omgang vil regjeringen i eget rundskriv anbefale kommunene å utrede rehabiliteringsbehov og- muligheter, før det settes i verk tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne. Dette ligner veldig på forholdene i Danmark der innføring av hverdagsrehabilitering har ført til at det er blitt meget vanskelig å få innvilget praktisk bistand i dagliglivet. Målet med rehabilitering er at bruker oppnår eget mål om deltagelse sosialt og i samfunnet.  Bra at det skal utredes behov for rehabilitering, men målet må velges av bruker og ikke av kommunene. Tjenesteapparatet skal bidra til å finne løsninger sammen med bruker uten å styre valg av målene. Hva man skal bruke egne krefter på i dagliglivet er viktig valg for å ha muligheter til et sosialt liv og et liv utenfor hjemmet. For mange med funksjonsnedsettelser vil det ikke være mulig uten hjelp som for eksempel BPA.

Budsjettet for opptrappingsplanen er det ikke lett å forstå. Det er presentert i pressemelding og i den generelle omtalen av opptrappingsplanen at det er 100 mill kr i øremerkete stimuleringsmidler og 100 mill kr til kommunenes frie midler. I teksten til budsjettkapitlene omtales dette nærmere. Det sies ett sted at det er 95 mill til kommunene som ledd i opptrappingsplanen, et annet sted (samme kap. post) står det 91 mill. kr. Dette kan forklares ved at det et tredje sted står at fylkesmennene skal få 4 mill. kr. til arbeidet  med å fordele stimuleringsmidlene til kommunene. Rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade finansieres med kr 13,7 mill og disse flyttes fra tilskuddsmidler som hittil har gått fra Helsedirektoratet til spesialisthelsetjenesten. Derfra tas også kr 5 mill til ParkinsonNet. Dette betyr at stimuleringsmidler til habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten blir borte.

Rehabilitering med arbeid som mål er spesielt viktig for ung med funksjonsnedsettelser som  i økende grad blir uførepensjonister fordi de ikke kommer in i arbeidslivet. Det virket derfor positivt å lese at det skulle overføres 57 mill fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett som har vært benyttet til helsedelen av Raskere tilbake skulle fordeles til regionale helseforetak og benyttes til arbeidsrettet rehabilitering som en del av opptrappingsplanen. Men også her er virkeligheten skuffende. Mye av midlene er bundet opp til pågående avtaler og det er kun 9 mill kr som kan benyttes til opptrappingsplanen i 2017.

Min konklusjon:
Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering er uten vesentlige tiltak og med lite nye midler. Spesialisthelsetjenesten omtales som viktig deltaker for å veilede og styrke kommunenes kompetanse, men stimuleringsmidler er omprioritert.

Flere merknader til opptrappingsplanen følger senere.

#opptrappingsplanen #habilitering #rehabilitering

 


 

 

 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

71, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende Statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits