Endelig en rapport fra Cochrane om behandling av OI (osteogenesis imperfecta)

 

Sjeldne diagnoser er et av favorittemaene mine. Favoritt diagnosen er osteogenesis imperfecta (OI) fordi den er min. De siste 10-15 årene har det blitt mer og mer vanlig å behandle både barn og voksne med bisfosfonater og det hevdes at disse legemidlene styrker bentettheten, reduserer smerter og til en viss grad reduserer bruddhyppigheten. Jeg har avstått fra å prøve av flere grunner og har nok blitt sett på med forundring av de som selv mener å ha opplevd bedring. Ved valg av behandling ønsker jeg å vite mest mulig både om dokumentert effekt og kjente bivirkninger. Jeg ønsker ikke å bruke legemidler som kan ha uheldig effekt på hørsel eller skjelett. For kort tid siden ble jeg klar over at det foreligger en Cochrane rapport om bisfosfonat terapi for osteogenesis imperfecta. Rapporten er lest og her kommer et forenklet og forkortet sammendrag.

OI er en medfødt tilstand som fører til økt risiko for brudd i skjelettet, nedsatt hørsel, tanndefekter og flere andre symptomer fra bindevevet. Årsaken er feil i kollagenet. Bortsette fra symptombehandling som god bruddbehandling, tekniske hjelpemidler, høreapparater og tannbehandling er det ikke en dokumentert helbredende behandling. Det har i mange år vært forsøkt en rekke terapiformer, men systematisk utprøving og publisering av resultatene har vært mangelfull.
Antall personer i publiserte studier er lite og få studier har sett på betydningen for livskvalitet.  Eventuelle uheldige effekter av terapien er heller ikke systematisk studert. Det har vært benyttet flere typer bisfosfonater ledsaget av håp om bedring av bruddhyppighet og smerter. Bisfosfonater har lenge vært benyttet i behandling av osteoporose hos voksne med gode resultater. Bentettheten er styrket og nedbrytning av benvev er redusert hos de som har osteoporose. OI skyldes en feil i kollagenet og det er derfor ikke selvsagt at bisfosfonater er like virkningsfull hos personer med OI, men forsøk på mus med OI har vist lovende resultater.

"The Cochrane Collaboration" er en internasjonal organisasjon for medisinsk forskningssamarbeid som har som mål å hjelpe klinikere, brukere og politikere til å ta velfunderte beslutninger om helsetjenester ved å lage, oppdatere og distribuere systematiske oversikter om effekten av tiltak innen helsetjenesten. Cochrane-samarbeidet representerer således et forsøk på å bøte på den rådende mangel på systematikk og orden i foreliggende medisinsk litteratur.

Det er gledelig at behandling av OI med bisfosfonater er vurdert av Cochrane.

Hensikten med Cochrane rapporten var å studere effekt og sikkerhet ved behandling med bisfosfonater, Ønsket effekt er å redusere bruddhyppighet, bedre mineraltetthet i ryggvirvler, mindre smerter og bedret funksjon (bevegelse). Selv om bisfosfonater har vært benyttet lenge i behandling av personer med OI er det ikke tilfredsstillende dokumentasjon for effekt og bivirkninger i forhold til dosering og varighet av behandlingen. Datagrunnlaget er lite og det er vanskelig å sammenligne data for barn og voksne. Barn i vekst vil normalt øke bentettheten selv om de har OI, og det kan være vanskelig å vurdere om bentettheten blir bedre av bisfosfonatbehandlingen. Med økende alder avtar bruddhyppigheten normalt hos barn med OI. Det er usikker hvordan behandlingen kan påvirke hvordan brudd gror og f.eks. etter eventuelle ortopediske operasjoner. Noen studier har rapportert om utypiske brudd som har oppstått spontant i lårben.

Den aktuelle Cochrane rapporten om bisfosfonater og OI har vurdert  14 kliniske studier etter bestemte kriterier for å være sikker på at studiene holder høy kvalitet og at resultatene er å stole på. I alt deltok 819 personer, av disse var 709 barn under 19 år. Bare 2 av studiene omfattet voksne..
Studiene er små og for flere var det ikke mulig å påvise statistiske forskjeller for flere av resultatene man ønsket å studere. Det skyldes bl.a. at det har vært benyttet tabletter i noen studier og andre har fått preparatene intravenøst..

Data for studier hvor det ble benyttet tabletter med bisfosfonat kontrollert mot placebo kunne ikke vurderes samlet. To studier viste reduksjon i antall brudd med bisfosfonat.og tre studier viste ingen signifikant effekt på bruddhyppighet. Seks studier viste signifikant økning i mineraltetthet i korsryggvirvler. Studier med intravenøs bisfosfonat sammenlignet med placebo: To studier kunne vurderes samlet (aggregerte data) og viste ingen statistisk signifikant forskjell for deltagere med minst ett brudd. Det ble heller ikke påvist effekt på mineraltetthet i ryggvirvler.For de resterende enkelstudiene var det ingen effekt av bisfosfonater på brudd hyppighet, men det ble påvist signifikant økt tetthet i ryggvirvler hos de som fikk bisfosfonat intravenøst etter 6 og 12 måneders behandling. Data for effekt på vekst, smerter og bedring av funksjon var ufullstendige og kan ikke brukes til noen konklusjon. Studier som har sammenliknet ulike doser og sett på eventuelle forskjeller mellom zoledron (Zometa og Reclast) og pamidronat (Aredia) kan ikke gi endelige konklusjoner, men det antydes at zoledron gir bedre effekt på bentetthet i korsryggvirvler. To studier fant ingen forskjeller om bisfosfonat ble gitt intravenøst eller i tablettform.

To studier registrerte smerter og livskvalitet i form av bedret funksjon, men fant ingen effekt verken på smerter eller funksjon.

Bivirkninger som er registrerte r stort sett lette og forbigående, men rapporter om spontane/uforklarlige brudd i lårben har forekommet og fordi årsaken er ukjent er det behov for bedre kartlegging. Osteonekrose i kjeve er rapportert hos voksne med kreft som behandles for osteoporose , men ikke hos noen med OI.

Forfatterne av Cohrane rapporten konkluderer slik:
Bentettheten øker uavhengig av om preparatene gis i tablettform eller intravenøst. Uavklart om økt bentetthet fører til redusert antall brudd. Det er uavklart hvor lenge behandlingen bør pågå, spesielt viktig å avklare dette for barn. Betydning for spontane lårbensbrudd og påvirkning på tilheling av brudd og etter ortopediske operasjoner er heller ikke avklart. Effekt på smerter, vekst og funksjon er ikke entydig dokumentert.
Forfatterne stiller spørsmål om bisfosfonater vil bli registrert til bruk på barn i USA. De etterlyser studier som ser på forhold som er spesielt betydningsfulle for personer med OI, slik som effekt på hørsel, effekt på tannben og påvirkning på skjelett (spontanbrudd og påvirkning på brudd og ortopediske operasjoner).

Mine refleksjoner:
Rapporten viser hvor vanskelig det er å få god dokumentasjon for at en behandling har ønsket effekt og minimal risiko for alvorlige bivirkninger. Så vidt jeg kjenner til pågår det ikke systematisk registrering av de som behandles med ulike typer bisfosfonater i Norge. En liten spørreundersøkelse NFOI gjorde for en tid siden viste at det også var tilfeldig hvor behandlingen ble startet og om den ble regelmessig fulgt opp. Det er trist at vi på den måten går glipp av verdifull informasjon. 

Jeg er blitt anbefalt bisfosfonater 3 ganger og takket nei. Hovedårsaken er at jeg ikke får et  tilfredsstillende svar på om behandlingen kan redusere hørselen min enda mer enn den er. Spesialist på OI og hørsel var skeptisk til at jeg eventuelt skulle starte med bisfosfonater og mente at det kunne føre til hørselstap. Endokrinolog med erfaring fra behandling av OI med bisfosfonat avviste at det var et problem, men kunne ikke angi hvilke studier som viste dette. Interessant at Cochrane rapporten sier at dette ikke er avklart. 

 

#osteogenesisimperfecta #OI  #bisfosfonat  #sjeldenkunnskap

 


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

71, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende Statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits