Sykehustalen 2017 - og brev til helseministeren

Helse- og omsorgsminister Bent Høie

Da har jeg lest sykehustalen for i år. Det er den fjerde helseminister Høie legger frem og den har fortsatt fokus på pasientenes helsetjeneste. Med det mener han at pasienter og helsepersonell skal være likeverdige parter og at pasientene skal bli hørt når de forteller hva som er viktig for dem.

Jeg leste talen på jakt etter budskap om rehabilitering, men ble som vanlig skuffet. En oppramsing innledes med: "Vi er inne i vårt fjerde regjeringsår. I disse årene har vi levert en helhetlig nytenkning for store deler av helsetjenesten" og som nest siste punkt av 12 står det: Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering følges opp". Mange har vært kritiske til opptrappingsplanen som ble lagt frem i statsbudsjettet for 2017. Den er verken preget av helhetlig nytenkning eller har et budsjett som kan føre til en opptrapping av dette viktige området i helsetjenesten.

Med bakgrunn i to store saker i pressen i 2016, som handlet om tvangsbruk, slår helseministeren fast:

Vi kan ikke fortsette som før.

Vi må forandre oss. Vi må se hele mennesket.

Ta et skritt tilbake og spørre pasienten: «Hva er viktig for deg?»

Først da er vi i posisjon til å forandre helse- og omsorgstjenesten.

Da er vi i posisjon til å bygge pasientens helsetjeneste.

Det er lett å være enige i dette og at dette må være grunnlaget både i psykiatri og somatikk, men hvordan kommer vi fra gode intensjoner til endring i tjenestene? Det pekes på bedre ledelse og metoder for samvalg eksemplifisert med verktøyet UNN har utviklet for valg av prostatakreftbehandling. Helseministeren nevner at pasienten stemme også er viktig. Selvfølgelig er pasientens stemme viktig hvis pasientenes helsetjeneste skal bli virkelighet.

Hvordan skal pasientenes stemmer bli hørt? Og hvilke pasientgrupper klarer å formidle "hva er viktig for deg?" Er det den oppegående mannen med prostatabesvær som får informasjon i en video om mulige behandlingsformer med tilhørende ettervirkninger/bivirkninger før han sammen med legen bestemmer behandlingen? Eller er det damen på 60 år som har vondt i hoften og får valget mellom operasjon og protese eller trening og fysioterapi? Eller er det en ung ryggmargsskadet som etter opptrening på Sunnaas får sykehjemsplass fordi kommunen ikke kan skaffe tilrettelagt bolig? Eller er det den yrkesaktive 45-åringen som ikke får reise på videreutdanning i USA i 5 mnd fordi  vedkommende er avhengig av praktisk hjelp fra BPA som kommunene ikke vil betale for utenfor kommunegrensen. Eller er det meg og andre med en sjelden diagnose? Er det den sterkt hørselshemmede som ikke hører hva legen informerer om fordi hun vender seg mot PC'en slik at pasienten ikke kan få støtte av munnavlesning? Eller er det slagpasienten med afasi?

Kjære helseminister!
Vi er mange som vil bidra med våre stemmer for å skape pasientens helsetjeneste, men da må vi få komme til også på et mer overordnet nivå. Ansett noen med egenerfaringer og bakgrunn fra funksjonshemmedes organisasjoner i departementet ditt. Egentlig burde du få deg en statssekretær med livsløpserfaring som pasient. Funksjonshemmede har som regel erfaringer som pasient både fra spesialisthelsetjenesten og kommunens helse- og omsorgstjeneste. For en tid siden hadde du en statssekretær som var over 70 år, hun skulle bidra til eldrepolitikken. Politikken for funksjonshemmede er ganske usynlig og det er behov for nytt engasjement. En helsetjeneste som er god for funksjonshemmede vil være god for alle, akkurat som universell utforming gjør livet lettere for folk flest. Jeg tror deg når du sier at det er pasientenes helsetjeneste som er viktig. Det gjenstår å ta noen nye grep som kan føre helsetjenesten til dette målet. Ta sjansen, velg en statssekretær som sammen med brukerorganisasjonene kan bringe pasientenes stemme ut i tjenestene.

Hilsen Lisbeth

 

#rehabilitering #pasientenshelsetjeneste #hvaerviktigfordeg #sykehustalen2017

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

71, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende Statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits