Statusforskjell på hjelpemidler?

Bilderesultat for proteser

 

Tidligere i denne måneden ble ekspertutvalgets rapport «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling  for økt deltakelse og mestring» lagt frem. Har lest rapporten og sitter igjen med vonde følelser fordi ikke alle typer hjelpemidler omtales med samme status. Utvalget foreslår å videreføre lovfestede rettigheter i folketrygden, men de ser behov for å gjøre noen justeringer i ansvarsdelingen på området og da blir statusforskjellen tydelig.

Utvalget har fått innspill fra flere, bl.a. rapporten om «Brukarar av hjepemidler» av S. Gjerde. Sitat:Blant dei viktigaste hjelpemiddeltypane er dei som er for personar med problem med rørsle og mobilitet. Det kan vere rullestol, andre ganghjelpemidlar, og mange ulike typar spesialutstyr for å kunne klare seg i eige hushald, eller for å kunne bli pleidd av andre i heimen. Andre typiske hjelpemiddelgrupper er dei for personar med syns- og høyrsleproblem.

Hjelpemiddelformidling ble også vurdert av et offentlig utvalg for noen år siden, NOU 2010:5. Det utvalget foreslo at spesialisthelsetjenesten skulle få ansvar for høreapparater og ortopediske hjelpemidler. I høringen av NOU?en avviste brukerorganisasjonene forslaget. Hovedbegrunnelsen var at forslaget vil svekke brukernes rettigheter og innebære forskjellsbehandling når det gjelder disse hjelpemidlene. Også interesse- og bransjeorganisasjonene var imot forslaget. Legeforeningen støttet at ortopediske hjelpemidler overføres til spesialisthelsetjenesten, men mente at vedtaks- og finansieringsansvaret for høreapparater fortsatt bør ligge i Arbeids- og velferdsetaten. 

Ekspertutvalget gjentar forslaget i 2017, dog supplert med en evaluering av dagens system for høreapparater og ortopediske hjelpemidler og at det vurderes tiltak for å bedre kostnadskontroll.          

Utvalget foreslår at det gjennomføres en evaluering av dagens system, og at det i denne sammenheng vurderes tiltak for bedre kostnadskontroll. Det kan gjøres enten gjennom å overflytte totalansvaret til spesialisthelsetjenesten, eller alternativt beholde dagens todelte system, men innføre et mer helhetlig system for indirekte kostnadskontroll. Det kan f.eks. gjøres ved å innføre mer egenandeler og maksimalsatser. Utvalget finner det hensiktsmessig at evalueringen også belyser om Arbeids- og velferdsetaten skal ha ansvaret for andre hjelpemidler/tiltak som i dag behandles ved NAV Arbeid og ytelser. 

Hva som menes med «andre hjelpemidler/tiltak» er uklart for meg, men det kan være tolketjenester og tilpasningskurs for syns- og hørselshemmede og døvblinde.

Det er skuffende at tydelig tale fra brukerorganisasjonene om forslaget i NOU 2010:5 ikke tas på alvor. Ekspertutvalget sier: «Det er ikke tydelig for utvalget hvilken merverdi Arbeids- og velferdsetatens rolle gir i sakene, utover at dagens ansvarsdeling sikrer brukernes rettigheter i folketrygden.»

Det blir vanskelig å ha tillit til at ekspertutvalget virkelig mener det de sier tidligere i rapporten: Utvalget vurderer viktigheten av hjelpemidler og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne som kritisk for å sikre deltakelse og mestring i samfunnet. Fremtidens hjelpemiddelpolitikk må sikre og understøtte at personer med nedsatt funksjonsevne får mest mulig likeverdige muligheter til å delta i samfunnet som andre.

For meg er det en selvfølge at hvis man trenger en benprotese eller spesialsydd fottøy for å kunne forflytte seg, så skal retten til hjelpemidlet være sikret i folketrygden. Utvalget stiller ikke spørsmål ved om retten til rullestol og andre hjelpemidler til forflytning skal være hjemlet i folketrygden.  Jeg vet ikke om det er egenandel for proteser, men det er ikke egenandel for rullestol.

For meg er det en selvfølge at hvis man trenger høreapparat så skal dette finansieres av folketrygden på lik linje med andre hjelpemidler som er nødvendig for å kunne klare seg i dagliglivet. Uten høreapparat vil mange ikke klare seg i hjemmet, i arbeidslivet mm. Utvalget påpeker at antall brukere av høreapparater vil øke sterkt.  Rapporten av S. Gjerde (2016) sier at det i 2030 kan være 65% høyere pga demografiske endringer. Utvalget er ellers opptatt av at eldre som ønsker å bo hjemme lengst mulig skal få hjelpemidler. Høreapparater vil være avgjørende for å kunne motta tjenester og bruke velferdsteknologien. Hvorfor skal retten til høreapparat være annerledes enn retten til rullator?

Kostnadskontroll er et viktig poeng for ekspertutvalget. Det er mange metoder for å ivareta kostandskontrollen. Det er innkjøpsavtaler for høreapparater og de er så rigide at vi som har store hørselstap ofte må betale mellomlegg (egenandel) for å få et apparat vi hører med, men som ikke er prisforhandlet av NAV. Har ikke opplevd å måtet betale noe for andre hørselstekniske hjelpemidler som vekkerklokke, brannvarsler, dørklokke mm. Høreapparatene er blitt brukers eiendom og resirkuleres ikke. Tror det kunne være god kostandskontroll i å resirkulere høreapparater, selv om det sies at de er så billige (!) at det ikke lønner seg.
 

Konklusjon:

I ekspertutvalgets rapport virker det som hørselshemmede og brukere av ortopediske hjelpemidler er grupper som ikke er verdige til å ha rettigheter til folketrygdfinansierte hjelpemidler. Jeg  forstår behovet for kostnadskontroll, men jeg aksepterer ikke at det ikke stilles spørsmål til kostandskontroll for alle hjelpemidler. Hvis det er skrekken for at alle i «eldrebølgen» trenger høreapparater og ortopediske hjelpemidler, så lurer jeg på om ikke behovene er like berettiget for gamle som for unge? Og det er individuelle behov som må vurderes ved all tildeling og tilpasning av hjelpemidler, ikke sant?

 

#hjelpemidler
#høreapparater
#proteser

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

71, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende Statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits