Pasientens helsetjeneste - for 60 år siden

Pasientenes helsetjeneste er helseministerens mål for tiden. Jeg er enig i at dette er en viktig målsetting og har opplevd at det har fungert for meg i 2016. Det å bli lyttet til og få delta i beslutninger om behandling som kan få konsekvenser for helsen på både kort og lang sikt, opplevdes trygt og nyttig. Denne bloggposten handler om pasientens helsetjeneste for 60 år siden.

Jeg har vært en trofast bruker av helsetjenester i vel 70 år. Jeg husker ikke alt jeg har opplevd - heldigvis. Det jeg husker best er hyggelige leger og sykepleiere som bidro til at dagene på sykehuset ble interessante. Det var spesielt viktig i den perioden (1956) jeg bodde på Ullevål sykehus. Jeg fikk være med flere steder, bl.a. på laboratoriet hvor jeg fikk se hva som ble gjort med blodprøver. Dyrestallen på "forskningen" fikk flere besøk og på mine rullestols turer i gangene var det ofte noen som og stoppet og pratet med meg. Tror jeg spurte og maste om mangt og vet at jeg lærte mye av gode svar. Opphold utenfor operasjonsstuene ga inntrykk når det hadde skjedd ulykker og blålyset hang i kjølvannet av sykebårene. Men var dette pasientens helsetjeneste? Det begrepet ble ikke brukt for 60 år siden, men jeg følte at jeg som pasient ble tatt på alvor.

Ved rydding i gamle papirer fant jeg 2 brev som viser at pasientens helsetjeneste eksisterte den gangen, selv om det ikke var en politisk målsetting.

Lenge før fastleger ble innført hadde vi "familiedoktoren". Han stilte opp uansett helligdager eller hverdag og både trøstet, behandlet og henviste etter behov. Jeg husker godt juleaften 1954, da satt han og trøste meg og mine foreldre mens vi ventet på sykebil. Årsaken var et stygt brudd i en legg. Det ble etter hvert mange kontakter. Han kalte meg osteopsaty' rosa mi. Osteopsathyrose er annet navn for osteogenesis imperfecta. Jeg hadde tydeligvis skrevet brev til han i 1956, mens jeg lå på sykehuset, og fikk et hyggelig svar.
Han skrev "Nu få jeg jammen haabe at de steller rigtig fint med dig, saa du ikke gaar op i limingen igjen! Du faar hilse Dr. Jacobsen fra mig og be han om det!"  Han fortalte at han selv hadde vært syk og på sykehus og gått med 2 stokker i noen uker. Og så kommer det et hjertesukk: "Og saa vet du jeg maa prøve at være blid og snild mot alle de syke menneskene - men du vet det er ikke lett, naar man selv er saa i uorden. Vi faar allikevel være glade vi to - det er saa mange som er mye, mye verre end os - og saa faar vi ta en dag ad gangen. Brevet ble avsluttet med hilsen fra onkel doktor Mørk. Og inni brevet lå det en resept hvor det hadde ligget "en penge til dig - så kan du selv kjøpe noget du har lyst paa".

Dr.Jacobsen hadde nok fått budskapet om å sørge for at jeg ikke skulle gå opp i limingen igjen, for litt senere skriver han et brev til mine foreldre hvor han sier: "Lisbeth regner jeg som en av mine gode venner og hvis ikke hun svikter meg skal jeg nok gjøre hva jeg kan for henne". Det løftet oppfylte han mange ganger.

Begge disse legene evnet å ha en dialog med den unge pasienten og jeg husker godt at jeg ble forklart hva som skulle skje enten det var undersøkelser eller behandling. Jeg fikk til og med valget om å bli operert - eller ikke - for å rette ut en buet legg. Jeg sa ja selv om jeg var forklart at det ville bli vondt etter operasjonen. Da var jeg 11 år.

Dette er først og fremst en bloggpost med mimring om to av mine viktige hjelpere i helsetjenesten. Men minner kan vi lære av. Det slo meg da jeg leste de gamle brevene at det er mye å lære .av gode eksempler. Kanskje vi bør bli mer opptatt av det som går bra enn av det som svikter i helsetjenesten? Og at gjensidig respekt mellom pasient og behandler ikke er uoppnåelig.

 

 

#pasientenshelsetjeneste
#osteopsathyrose

 


 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myhreperspektiver

myhreperspektiver

71, Bærum

Jeg er utdannet fysiolog (UiO) og har arbeidet på sykehus, undervist tannleger, forsket på regulering av blodtrykk, drevet med kreftforskning og legemiddelinformasjon. Fra 2002 til 2012 var jeg ansatt som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Tidligere har jeg bl.a vært avdelingssjef i daværende Statens legemiddelkontroll og har 10 års erfaring fra Sosialdepartement (nå Helse- og omsorgsdepartementet). Min fortid som leder av Funsjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet har gitt et viktig grunnlag for arbeidsoppgavene og interesseområder. Egen erfaring som pasient med en sjelden diagnose og daglig erfaring som bevegelses- og hørselshemmet er gode utgangspunkter for bloggen. Mange års kontakter med personer med ulike kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser er også nyttig bakgrunnskunnskap.

Kategorier

Arkiv

hits